Oslo har vært eksepsjonelt gode til å bygge sykkelveier i Oslo de siste årene. Det har blitt bedre og tryggere for flere å sykle. Og samfunnsøkonomisk er dette svært positivt. Bytte fra passiv til aktiv transport er en av de enkleste måtene å få massiv helsegevinst, kortere reisetid og tykkere lommebok. Likevel er det flere strekninger som er utfordrende og hvor det er utfordrende å ferdes som syklist. Så hva mener vi at vi syklister kan gjøre for å skape en bedre sykkelhverdag? Hvor bør det bygges sykkelveier? Hvor mye eller lite?
Sykkelveiene i Oslo: Fremtidens mobilitet eller byplanleggingsutfordring?
Oslo har i de siste årene satset betydelig på å forbedre sykkelinfrastrukturen sin. Med et stadig økende fokus på bærekraftig transport og redusert bilbruk, har sykkelveier blitt en viktig del av byens strategi for å redusere klimagassutslipp og skape et bedre bymiljø. Men hvor godt fungerer egentlig sykkelveiene, og bør det bygges flere eller færre? I denne artikkelen drøfter vi utfordringene, løsningene og hva både myndigheter og syklister kan gjøre for å forbedre situasjonen.
Status for sykkelveiene i Oslo
Oslo har over 200 kilometer med sykkelveier og -felt, og ambisjonen er å utvide dette ytterligere. Nye prosjekter, som Ring 2 sykkelrute og det pågående arbeidet med å skape bedre forbindelser mellom sentrum og ytterområdene, viser at byen tar sykkelsatsingen alvorlig. Likevel er det tydelige svakheter. Mange sykkelveier er oppstykkede, noe som gjør det utfordrende å navigere trygt gjennom byen. Farer i kryss og mangelfull vedlikehold om vinteren er blant de hyppigst nevnte problemene.
Et eksempel på håpløs sykkelvei er på Ensjø. Her vinner du 250 meter av Norges farligste sykkelvei med ni alvorlige ulykker de siste ti årene. Vår erfaring er at det skjer langt flere små ulykker som aldri meldes om. På sommeren får vi ukentlig inn sykler som har blitt totalvraket i ulykker mellom sykkel og bil. De aller fleste skjer heldigvis i lav hastighet uten annet enn materielle konsekvenser. Men en ny elsykkel kan bli dyrt, så ta regnummer, har du krasjet med bil snakk med bilisten og få nummeret til forsikringen, skriv skademeldingsskjema som bilisten har med eller ring politiet!
På Google Street View kan man se flere farlige situasjoner på Ensjø hvor møtende trafikk krysser motgående kjørefelt hvor det er kø. Bak køen gjemmer det seg sykkelfelt med syklist.
Og en annen hendelse dersom man klikker litt opp gata. Hvit bil skal krysse kø og inn til venstre. Sort bil skal ut fra parkeringsplass. Syklist har fri bane i sykkelfeltet:
Bør Oslo bygge flere eller færre sykkelveier?
Spørsmålet om økt sykkelveiutbygging skaper debatt. Forkjempere peker på fordelene: mindre biltrafikk, bedre folkehelse og reduserte klimagassutslipp. Skeptikerne påpeker at sykkelveier ofte går på bekostning av parkeringsplasser og bilfelt, noe som kan være utfordrende for handelsstanden og beboere som er avhengige av bil.
I byer som Amsterdam og København ser vi hvordan omfattende sykkelveinett har skapt mer effektive og trygge transportmuligheter. For eksempel har København “Cykelslangen”, en elegant og effektiv bro for syklister som forbinder to viktige deler av byen uten forstyrrelser fra biltrafikken. Slike løsninger viser hvordan smart byplanlegging kan balansere ulike behov. Oslo kan lære mye av disse eksemplene, men det krever politisk vilje og langsiktig planlegging.
Hva kan syklister gjøre?
Syklister kan bidra til bedre infrastruktur og sikkerhet på flere måter:
- Melde fra om farlige steder: Oslo kommune har en egen tjeneste der innbyggere kan melde fra om utfordringer som huller i sykkelveier eller farlige kryss. Ved å bruke disse verktøyene kan syklister hjelpe myndighetene med å prioritere utbedringer.
Farlige steder: https://trafikksikkerhetioslo.no/
Hendelser: https://bymelding.no/innmelding/kategori
Klikk deg gjerne inn på øverste link og meld fra om Ensjøveien når du leser dette! - Delta i lokale sykkelorganisasjoner: Organisasjoner som Syklistenes Landsforening jobber aktivt med å påvirke politiske beslutninger og belyse syklistenes behov.
- Følge trafikkregler: Selv om det er fristende å ignorere rødt lys eller gi blanke i trafikkreglene fordi det gir bedre sykkelflyt, bidrar god oppførsel til å skape tryggere forhold for alle trafikanter. Se bare på eksempelet i høst hvor en syklist knakk speilet på en bil som sto parkert lovlig langs mosseveien for å utføre arbeid. Det rettferdiggjør ikke at bilisten tok en Jackie Chan og senere dyttet syklisten ut i veibanen, selv om det så aldri så spektakulert ut, men totalbildet er at mennesker gjør dumme og selvrettferdige ting. Ikke gjør selvrettferdige ting!
- Meld fra om små ulykker så vel som store! Har du blitt påkjørt av men ikke skadet, ring 02800 til politiet!
Veien videre
Oslo står overfor et veivalg. Med en voksende befolkning og økt press på transportløsninger, er det klart at sykling vil spille en viktig rolle i byens fremtid. Samtidig må myndighetene jobbe for å lage sammenhengende og trygge sykkelveier som faktisk oppfyller syklistenes behov. Oslo har langt å gå når det kommer til å få en større prosent av befolkningen til å sykle. For selv om det er flere som sykler er det i all hovedsak relatert til at befolkningen vokser, ikke at flere velger å sykle.
Høyre og venstresiden i politikken
Høyre og venstresiden har ulikt syn på det meste, også når det kommer til sykkelpolitikk. Det er ingen hemmelighet at flest i vest stemmer blått, og flest i øst stemmer rødt. Og vi som driver en sykkelbutikk midt mellom øst og vest i Oslo er litt enig med begge sider. For her er det flere underliggende dynamikker som er vanlig i politikken generelt som dukker opp. Høyresiden blir ofte sett på som selvsentrerte av venstresiden og ønsker personlig frihet. Venstresiden blir ofte av høyresiden sett på noen som prøver å fremstå som moralsk overlegene, uten at de er det. Venstresiden ønsker kollektive tiltak og offentlig styring.
Først og fremst er vi svært for tilrettelegging for sykling og mer av det, i motsetning til FrP. En av de vanligste årsakene til at folk ikke velger å sykle er fordi de ikke tør. Trafikkbildet er for usikkert, nesten ulykkene for mange, sykkeltyveri for vanlig og mange bilister tar ikke hensyn eller tenker ikke på at det finnes syklister på veiene i det heletatt. Dedikerte sykkelveier er en viktig faktor for å få flere til å sykle da det oppleves som tryggere.
Hvor det skal bygges er noe Høyresiden kanskje har bedre poeng enn venstresiden. Venstresiden har ikke nødvendigvis hatt en så god politikk på plan for hvor det skulle bygges. Det har blitt bygget mange nye sykkelveier i nesten hver gate, på bekostning av parkering, i stedet for en mer målrettet plan med gode sammenhengende sykkelveier fra bydeler til bydeler, eller på tvers av byen.
Oppsummering ikke generert av AI
Cancel culture, woke, alt right, polarisering og mangel på god gammaldags dialog og høflighet er det som har preget den politiske topografien de siste årene. Vi snakker mye sammen om politikk på jobb, og vi rommer hele den politiske bredden, fra Rødt til MDG til KRF til FrP. Likevel er vi enige om en ting: Politiken er faktisk et resultat av det folk vil ha og slik folk er. Så vi kan begynne med oss selv, tenke på hva vi gjør, hvordan vi er som trafikant i trafikken, melde fra der vi mener det burde vært gjort andre ting og heller smile og være høflig enn å knekke speil og Jackiechanne folk ut i veibanen.
